Er du en av dem som mener at du spiser lite og sunt, men likevel aldri ser nedgang på vekten? Eller som har prøvd den ene slankekuren etter den andre uten resultater? Det kan hende at du er leptin resistent!
Leptin er det ledende hormon som styrer fedme og vekttap i kroppen. Hormonet Leptin ble først oppdaget av forskere i 1994. Forskerne trodde da at de hadde funnet kuren mot all overvekt! De begynte forskning ved å mate mus med leptin-hormontilskudd. Og de fete musene ble da tynnere og tynnere! Forskerne så på dette som et gjennombrudd og begynte så behandling av overvektige mennesker med det samme hormonet. Men hva skjedde? Ingenting!
Grunnen til at hormontilskuddet ikke har noen effekt på overvektige mennesker er at de allerede har et overskudd av leptin i kroppen. Leptin er nemlig hormonet som produserer fettceller. Det vil si at jo mere fett du har på kroppen, jo mere leptin produserer kroppen din. Det er leptinet som gir signaler til hjernen om hvor mye fett du har på kroppen. Så dersom leptin gjør overvektige mus slankere, hvorfor fungerer det ikke på overvektige mennesker som har mye leptin i kroppen fra før?
Slanke mennesker produserer mindre leptin. Mye leptin (eller mye fett på kroppen) skal gi signaler om at du er mindre sulten, forbrenningen skal øke og søtsuget skal stoppe opp for å balansere ut kroppen slik at den går ned i vekt (på samme måte som musene). Så hvorfor skjer ikke dette i alle tilfeller? Og hvorfor føler ikke mange overvektige mennesker det slik?
Problemet heter Leptin RESISTENS! Ordet resistens kan også bety “immun” som vil si at kroppen er blitt immun mot det leptinet den produserer.
Hvordan skjer dette? Jo, etter år med dårlig kost og mye fett på kroppen, har det vært en konstant overproduksjon av leptin i kroppen din. Det har ført til at hjernen din (spesielt Hypothalamus-delen) har sluttet å høre etter hormonet leptins signaler. Se for deg en god venn som står å roper til deg “fare fare!”. I starten vil du umiddelbart prøve å finne ut av hva som skjer og hva denne faren er. Men når vennen din har stått og ropt “fare fare” konstant gjennom flere år vil du omsider slutte å lytte og heller prøve å ignorere signalet.
På samme måte slutter hjernen å lytte til det konstante signalet om overproduksjon av leptin i kroppen. Så når hormonet reiser gjennom blodgjennomstrømningen i hjernen, hører ikke cellene etter lenger. Og når hjernen ikke lytter til leptinet, er det det samme som om det ikke hadde vært noe leptin i kroppen i det hele tatt.
Slanke mennesker har lite leptin, så hjernen deres forstår at de er slank. Er du derimot blitt helt resistent mot leptin (grunnet årevis med overvekt), tror hjernen at du er kjempe slank og sulter deg. Den setter da ned forbrenningen betraktelig. Kroppen din går inn i fett-lagringsmodus for å prøve å redde seg selv. Det gjør at man får sug etter mere søtsaker og mat. Tungen mister sensitiviteten til søt mat, så det skal enda søtere mat til for å tilfredsstille.
Leptin resistens er første steg mot insulin resistens som igjen kan føre til Diabetes Type 2 ! Å innta mere leptin for å avhjelpe dette er farlig og fungerer ikke! Fordi man har allerede overproduksjon av det, men hjernen hører ikke etter.
SÅ HVA KAN DU GJØRE FOR Å GÅ NED I VEKT?
- En ting som kan hjelpe mot leptin resistens er VISUALISJON. Noen typer stress (adrenalin) gjør hjernen mere sensitiv til leptinsignaler (noe som er bra), mens andre typer stress (kronisk) gjør hjernen mindre sensitiv (og fører til resistens).
Kronisk stress som bør unngås kan være dagligdags stress som skyldes å aldri få endene til å møtes, bekymring, misbruk, traume eller depresjon. Men adrenalin eller akutt stress er bra for oss, og gjør reseptorene i hjernen mer sensitive. For eksempel det stresset man får ved et adrenalin-kick. Et akutt og sjokkerende stress som får hjertet til å hamre. Slikt stress får kroppen til å slippe ut et stoff som heter corticotropin som igjen får hjernen til å bli mere sensitiv for leptin. Det prøver nemlig i enkle ord å fortelle hjernen at her er det noe skremmende en må løpe fra, og for å kunne løpe raskt bør man være tynn og lett på foten.
Mange velger å visualisere (se for seg og føle på det) at de blir jaget av noe så virkelig at det akutte gode stresset kicker inn. Noen bruker slike øvelser ved trening. Jon forteller “når jeg sykler ser jeg for meg at jeg blir jaget av en stor skremmende hund”.
Dersom du synes dette høres vanskelig ut kan du konsentrere deg om daglig rolig visualisjon mot det kroniske stresset i stedet. Visualisjon er bevist å ha en stor effekt mot det dårlige stresset, som f.eks bekymring, som lurer kroppen til å slå på fettlagringsmodus. Noen former for visualisjon du kan prøve er for eksempel mindfulness, avspenningsteknikker, meditasjon, pusteøvelser, floating eller bønn. Poengene med øvelsene bør være dype, rolige pust som senker pulsen, kjenne på nuet (i stedet for alt som må eller bør gjøres), tid for deg selv og stillhet. La kroppen din føle på innsiden av den har det bra i øyeblikket og er utenfor fare. - Det andre hjelpemiddelet mot leptin resistens er sprint eller INTERVALL TRENING. Mens langvarig trening på flere timer skaper dårlig stress i kroppen, skaper derimot korte økter det gode stresset. Så enten du går, løper, svømmer eller sykler; kjør på så hardt du kan i noen sekunder eller minutter. Ta det så rolig uten å stoppe helt opp, før du kjører på så hardt du klarer igjen osv. 10 minutter av slik intervall trening 3 ganger i uken er mer effektivt enn 1 times vanlig kondisjonstrening 2 ganger i uken!
- Det tredje og viktigste punkt er: PERIODISK FASTE. Det er ikke så skremmende som det høres ut! Kroppen faster gjennom natten, så dersom man skyver frokosten 2 timer (og sover 8 timer) har man hatt et fastevindu på 10 timer den dagen.
En persons leptin nivåer varierer i stor grad gjennom dagen etter måltider og aktivitet etc. Ved fasteperioder (altså perioder uten mat) blir leptinnivået i kroppen tvunget ned. Jo lenger du kan holde leptin nivået nede, jo lenger tid har kroppen din en økt forbrenning.
Dette er kanskje helt motsatt av det du har hørt før. Men du må ikke forveksle det med vanlig kalorirestriksjons dietter hvor man mister muskelmasse og forbrenningen havner på sparebluss i perioder med lite kalorier. Da legger man på seg alt igjen straks man begynner å spise som normalt. I motsetning til vanlige dietter hvor man kutter kalorier hver dag vil kroppen reagere på periodisk faste med å øke forbrenningen.
Ved å ha et varierende inntak av energi gjennom uken, lurer man kroppen til å holde forbrenningen oppe – til tross for at man totalt sett ligger i underskudd på kalorier. Så spiser du for lite hver eneste dag kan forbrenningen gå ned ved at man mister muskelmasse. Men spiser du et varierende antall kalorier eller mindre mat noe få dager i uken vil dette øke forbrenningen og beholde muskelmassen. - Det siste punktet omhandler å kombinere periodisk faste med KETOGEN KOST. Det gjør alle de andre punktene ennå mere effektive. Når man kutter kroppens drivstoff (karbohydrater) blir kroppen tvunget til å forbrenne eget kroppsfett under fasten.
